Stønad fra Helfo

Lov om folketrygd av 28. februar nr. 19 skal bidra til å gi økonomisk trygghet for hele befolkningen ved blant annet å kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade. Utgangspunktet er at den voksne del av befolkningen selv skal betale for behandling hos tannlege eller tannpleier. Hensikten med loven er å gi hel eller delvis støtte til den del av befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov.

Etter folketrygdlovens §5-6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling av tannlege/tannpleier ved følgende tilstander/tilfeller:

1. Sjelden medisinsk tilstand

2. Leppe-kjeve-ganespalte

3. Svulster i munnhulen, tilgrensede vev eller hoderegionen for øvrig

4. Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander

5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve

6. Periodontitt (tannkjøttsbetennelse)

7. Tannutviklingsforstyrrelser

8. Bittanomalier

9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon

10. Hyposalivasjon (munntørrhet)

11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (feks amalgam)

12. Tannskade ved godkjent yrkesskade

13. Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade

14. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne

15. Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven

 

I siste halvdel av 2013 fikk eldre over 75 år dekt undersøkelse hos tannlege, denne ordningen utgikk 1. januar 2014.

Les mer om de forskjellige punktene til venstre.